Friskhytta ble bygget i 1920 av Karl Wittenberg. Tomta er på 4,8 dekar (mål). Opprinnelig var det et felleskap på fire personer som sto for hyttebyggingen. Tre av dem trakk seg ut, og en av dem, korngrossist Arne Ullsteen, eide hytta alene fra 1925. Arne Ulsteen var på den tiden formann i Skiklubben Frisk i Asker. Han var også en habil skiløper. Han lot klubben benytte hytta som klubbhytte og til treningssamlinger til slutten av 1930-tallet. En tegning av hytta ble benyttet som vignett på forsiden av den gamle Frisk-avisen. Arne Ulsteen jr. overtok hytta i 1957, og i forbindelse med Frisks 50-års jubileum i 1972, ble den overdratt til klubben.
En særlig ivrig bruker var forfatteren Nils Johan Rud. Han var en flittig skribent i Frisk-avisen.
I 1975 ble hytta solgt til en privatperson.
Idrettsforeningen Frisk Asker, stiftet 5. februar 1922, er et idrettslag fra Asker, som driver med fotball og ishockey.
Friskhytta under andre verdenskrig (1940−1945)
Hytta ble benyttet til trening av milorgfolk under andre verdenskrig. 100 menn fikk her opplæring i sabotasjeteknikk. Offisielt var de på vedhogst. Instruktørene var lingefolk som var kommet over fra England i 1942 for å likvidere politimester Jonas Lie. Milorgledelsen i Norge nektet dem å utføre dette oppdraget av frykt for represalier. En av instruktørene var Johannes Andersen med tilnavnet "Gulosten". Han hadde kriminell bakgrunn, viste uprofesjonell holdning og ble sendt tilbake til England.
Milorg var den militære motstandsorganisasjonen i Norge under andre verdenskrig.
Gjennom vedtak i Forsvarsrådet den 20. november 1941 ble Milorg anerkjent av London-regjeringen og lagt direkte under Hærens overkommando (fra februar 1942 Forsvarets overkommando). Formålet var å forberede frigjøringen av landet, og å støtte en eventuell alliert invasjon.
Milorg drev også et omfattende etterretningsapparat og støttet allierte operasjoner i Norge, samtidig som organisasjonen gjennom krigen var aktiv med egne sabotasjeoperasjoner.
Kompani Linge var en gruppe nordmenn som, etter spesialtrening i Storbritannia, ble satt inn i det okkuperte Norge for å utføre sabotasjeaksjoner mot fienden og instruere hjemmestyrkene.
Mer om Nils Johan Rud (1877-1949)
Som redaktør av Arbeidermagasinet (senere Magasinet for Alle) fra 1932 til det gikk inn 1970 gjorde han en stor innsats for den norske novelle. I 1933 kom Ruds første roman, Vi skal ha et barn. Hans kunstneriske gjennombrudd fant sted med Jeg er ingen proletar (1935). I disse og andre bøker fra ungdomsårene skrev han om «snippeproletariatet», kontormennesker og arbeidsløs småborgerungdom. Etter hvert gav han også mer plass for elementer som drøm, symbol og fabel.
Som prosalyriker, naturdyrker og kvinneskildrer slo han for alvor igjennom med Jakten og kvinnen (1939), der han tar et kritisk oppgjør med tradisjonelle mannsidealer.
Etterkrigstrilogien Fredens sønner, Kvinner i advent og Vi var jordens elskere (1947–1949) har sitt kunstneriske tyngdepunkt i siste bind, som handler om de hjemvendte soldatenes problematiske forhold til etterkrigssituasjonen. I Markus og bålene (1951) behandler han et beslektet tema i en mer symbolpreget form.
Rud var meget produktiv som forfatter. Blant hans senere romaner kan nevnes Oppfordring til dans (1957), Ettersøkte er atten år (1958), Min ungdom var en annens (1963) og Eirene (1966). Rud var også en ypperlig novellist og gav blant annet ut samlingene Fri Jord (1945), Både vinter og vår (1952), Det var en lørdag aften (1959), Eros leker (1969) og Noveller i utvalg (1972). Hans naturfølelse kommer også til uttrykk i Ørretsommer og rypehøst (1961) og Veier for fot (1967).
Interessant er erindringsboken Av et halvt hundre år (1973), mens han med Gå hvor du har drømt (1978) skapte en intens psykologisk roman. Samlingene Breen blomstrer (1980) og Fra alder til alder (1985) inneholder essayer, artikler og dikt. I 1982 delte Rud førsteplass i en romankonkurranse med Ekko i det gamle tun. Spinnehjulet (1986) viser en aldrende forteller som trekker på erfaringer fra et langt liv. Hans siste utgivelser var romanene Det har ventet på deg (1988) og En fremmed i speilet (1993), samt novellesamlingen Gammel manns Høysang (1990).
Rud ble tildelt Doblougprisen i 1979 og Akershus fylkes kulturpris i 1977.
Kilder:
Disen, Ole H. P. (2018). Milorghyttene i Vestmarka. Asker og Bærum historielags skrifter
nr. 58.
Kittelsen, Kjell H. (2010). Frisk-hytta, en gang Vestmarkas vakreste. Asker og Bærum historielags skrifter nr. 50
Om Friskhytta og om bruken av hytta under andre verdenskrig (1940−1945)
